Cupfinalen i håndball mellom Kolstad og Runar i Unity Arena ble en kveld fylt av spenning, intensitet og følelser – akkurat slik en finale skal være. Sørsia Supporterklubb hadde trommet sammen mannskap og tatt turen til Oslo for å gi Kolstad den støtten som trengs når det virkelig gjelder. Allerede ved ankomst i Unity Arena lå det en varm og forventningsfull stemning i lufta.

For Kolstad er det ikke nytt å spille finaler, men hver kamp lever sitt eget liv. Denne finalen skulle raskt vise seg å bli både tett og krevende. De første minuttene bar preg av høy intensitet, mange avblåsninger og et kampbilde der dommerne fikk hendene fulle. Da ballen endelig fikk flyte, tok det 3 minutter og 18 sekunder før kampens første scoring kom – dessverre i Kolstad-nettet, signert Runar.

Kolstad jobbet seg gradvis inn i kampen, men Runar holdt et solid grep gjennom første omgang. Til pause stod det 11–17, og det var tydelig at Kolstad hadde en jobb å gjøre i garderoben. Justeringene lot ikke vente på seg. Etter bare to minutter av andre omgang satt Adrián Aalberg ballen i nettet, og signaliserte at Kolstad langt fra hadde gitt opp.

Andre omgang utviklet seg til en kamp i rykk og napp, der lagene byttet på å ha initiativet. Med 13 minutter igjen på tavla var stillingen utlignet, og resten av kampen ble en nervepirrende affære der ingen ville slippe taket. Da slutsignalet lød, viste måltavla 29–29 – og cupfinalen måtte avgjøres på straffekonkurranse.

Der ble marginene nådeløse. Begge lag leverte under enormt press, men til slutt var det Runar som trakk det lengste strået. Kolstad tapte finalen med ett mål etter straffer, i en kamp som kunne ha gått begge veier.

Selv om pokalen glapp denne gangen, viste Kolstad karakter, vilje og lagmoral. Sørsia Supporterklubb bretter opp ermene, retter blikket fremover og står klare til å støtte laget videre. Denne finalen ga ikke gull – men den ga håp.