Dagen var kommet der vi håpet på.å gjenskape fjorårets fantastiske aften, der vi slo danskene med et mål! Den sinnsyke gleden man kjenner når man slår et lag man ikke er forventet å slå, den kan ikke sammenlignes med mye! Vi fikk også se igjen Sander. Et gjensyn som kanskje kan sammenlignes med å treffe på en eks, etter et ugreit brudd, hjemme hos venner. Blandede følelser, kan man si! Vi tror ikke vi hadde hatt de samme opplevelsene de siste 3 årene uten at han kom, men bruddet er ikke noe vi ser tilbake på med glede.

Kampen ble innledet pent, men en scoring av Kolstad, stillingen sto 1-0, og vi på tribunen var meget fornøyd. Kort tid etter kom stillingen 1-1, og etter det så vi aldri ledelsen igjen. Vi på tribunen har vært vitne til kamper der resultatet har vært lignende, men med mye dårligere spill. For vi kan ikke si at Kolstad gjorde seg bort i går. Aalborg er et sinnsykt godt lag, med sinnsykt gode skyttere, og en keeper som ikke trenger en nærmere beskrivelse, annet enn en gjentagelse av sinnsykt god!

Så, hvordan slår man et sånt lag? Alt må klaffe, og verdens beste keeper kan ikke stå i motsatt mål! Vi tribuneanalytikere var enige om at forsvaret var godt, innsatsen var god, og skuddene kunne gjerne vært bedre plassert. Men noen ganger hjelper ikke vårt gode forsvar, når angrepet til Aalborg er så utrolig bra!

Vi gledet oss stort over å se Stølefjell uredd skyte rundt og over Niklas Landin, og kunne gjerne tenkt oss en hel rekke med de unge, uredde gutta (vil dere ha flere taktikktips må dere gjerne ta kontakt Stian og Christian:D)

Nå gleder vi oss allerede til å møte Sporting hjemme om 2 uker, etter en uhyre tøff bortekamp mot Berlin neste uke. Før det venter Arendal, i Arendal på søndag. Historien har vist Arendal kan være skumle å møte, og nå som Elverum har vært så generøse og avgitt poeng, må Kolstad ta alle poengene de kan, og ikke slippe skuldrene for langt ned. Seriemesterskapet glapp i fjor, vi vil ikke se det gjenta seg!